I dag ble det 1 mil med Romerike Runners Team. Var så sykt tissetrengt hele tiden. Klarte ikke engang å irritere meg over en utladet pulsklokke! Avsluttet treningen med 5 km tur med bikkja.

Syns et hvert blogginnlegg bør ha et bilde. I mangel på et fra treningen i dag tar jeg med et av 10 stk wonderbaun. Vi har en ganske god tone på jobb, og disse 10 gjemte jeg på kontoret til en kollega. Det stinker enda. Hihihi 

Intervaller (7,1 km)

Mandag kveld hadde jeg mitt første møte med Romerike Runners Team. Tenkte jeg skulle prøve meg hos dem for å se om det er noe for meg. De trener to dager i uken (mandag og torsdag) og har 4 løpegrupper og en gågruppe. Løp i gruppe 4, dvs de som bruker en time på mila. Vi var 5 stk. Hadde en god oppvarming på ca 5 km og så løp vi 6 x ca 200 m drag, og så rolig tilbake til start.

Dragene gikk med en sittfart (min/km) på:

3.46

4.25

4.29

4.21

4.39

4.43

Oi, hadde aldri trodd jeg klarte å løpe så fort. Det er vanskelig å tilpasse tempo på dragene slik at de er gjevne for alle dragene. Ser jeg har et dalende tempo. Er flink til å holde samme tempo på ett drag, men dragene seg i mellom daler. Noe som er uforståelig for meg er at noen faktisk løper maraton på den tiden. Det er så vidt jeg klarer 200 m, og da spyr jeg nesten!

Fikk tøyd ut litt før jeg tok ut bikkja av bilen og gikk samme runde med ham som vi hadde på oppvarmingen. Det var blitt mørkt da jeg kom meg til bilen, ikke noe særlig å gå der langs jordet helt i skogkanten alene.

Turkompisen min.

Birken (21 km)

Ja det er vel på tide å oppdatere her da. Mange grunner til at jeg er supertreg (jobb, reise, flytting av pc fra stue til pc-rom og derfor langt å gå, ny pc som ikke hadde noen programmer installert osv). Men nå er jeg her.

Fredag kveld kom jeg hjem fra et utenlandsmøte. Var hjemme i 21 tiden, så var det bare å pakke bagen og legge meg. Hentet min venninne fra Stjørdal på flyplassen klokken 0710 så jeg måtte stå opp tidlig ja. Vi kjørte opp til Lillehammer og stemningen i bilen var god!

Oppe på Lillehammer fikk vi hentet startnummerne og ordnet oss litt, samt hilse på kjente der oppe før vi satte oss på bussen til Sjusjøen. Hadde god tid der oppe før start, men alikevel så ble det ganske så hektisk rett før. Jaja, neste gang så kommer jeg ikke løpende til startfeltet 1 min før starten går.

Vi startet i pulje 20, dvs estimert slutttid på 2.17, noe jeg helt klart var sikker på at jeg skulle klare å slå. Da jeg akkurat hadde begynt å trene i fjor løp jeg halvbirken på 1.16 (10,9 km) og jeg har fått bedre teknikk og bedre kondis siden da. Jeg var derfor veldig sikker på tiden.

Det var tungt! Slitsomt å løpe oppover i starten. Gledet meg til å løpe utfor bakkene, det er jo noe jeg er veldig flink til. Men det var gjørmete og jeg kjente at jeg holdt på å tråkke over et par ganger i starten. Derfor ble jeg skikkelig pyse. Gikk mange av bakkene nedover!! Det er ikke likt meg. De som har sett meg løpe nedover kommenterer at da går det utfor og det gjør det jo som regel. Men nå så hadde jeg håndbrekket på hele tiden.

Hadde tatt de gamle omni skoene mine. Angret som en hund på at jeg ikke hadde tatt på meg terrengskoene. Tenkte at de kanskje var årsaken til at jeg følte meg ustabil i terrenget på Nordmarkstraveren to uker tidligere så da tok jeg samme type sko som forrige år i Birken. TABBE!!!! I fjor var det tørt, i år var det gjørmete. Note to self: når jeg har terrengsko så bruker jeg terrengsko!

Selve løpet gikk fint. Ble ikke spesielt sliten og fikk ingen vondter. Hadde en meget positiv løpsopplevelse, og kosa meg hver km. Hadde ikke kommet så langt før jeg skjønte at jeg hadde bommet veldig på estimert tid, faktisk med en hel halvtime! Løp inn på 2.47.55.

En fornøyd jente i mål!

Jeg og min venninne Anne som slo meg med 13 min og 12 sekunder!! Neste år blir det revansj!

Deilige, gjørmete sko etter løpet. Ingen grunn til å kjøpe nye sko før birken.

Etter løpet skulle vi til Lillehammer sentrum og spise middag. Tiden gikk så fort at vi ikke nådde det. Brukte 30 min på å komme oss gjennom Lillehammer sentrum og nådde ikke engang en pølse på bensinstasjonen. Kjørte rett til Gardermoen. Neste år legger vi inn en overnatting! Vi er begge enige om at Birkebeinerløpet er et flott arrangement. Det er veldig gjennomført på alle områder. Vi gleder oss masse til neste år!!

Besseggen og Bukkelægret (17 + 11 km)

Som arrangør av fjelltur på vegne av idrettslaget på jobben var jeg spent på hvordan årets fjelltur kom til å bli. Det var 8 påmeldte, og det er ikke all verden for en arbeidsplass med ca 500 ansatte.

Onsdag kjørte vi opp til Gjendesheim hvor vi overnattet. Det var kaldt og litt grått da vi stod opp på torsdag. Vi skulle gå fra Gjendesheim til Memurubu, det vil si NED Besseggen. En tur på ca 17 km. Turen var beregnet til ca 7 timer. Opp fjellet var tungt, men etter en stund hadde kroppen gått seg inn. Hadde ikke på meg pulsbeltet, noe jeg egentlig burde. Hadde høy puls ja!

På vei opp fra Gjendesheim. Bildet viser Gjendevannet, og vi skulle gå fra en ende til den andre på 2 dager. Grått og litt yr i luften.

Jeg poserer villig rett før nedstigningen og over selve Besseggen. Det var høyt men ikke problematisk, selv for meg med noe høydeskrekk.

Ned Besseggen var piece of cake. Ikke noe problem. Tror fordelen med å gå nedover er at man hele tiden ser utsikten. Bare opp en liten skrent på vei opp i starten gjorde meg uvel, for bare jeg så meg bakover og så utsikten ble jeg svimmel og uvel. Møtte skoleklasse på vei opp Besseggen og det var et par der som gråt og ikke ville gå mer. Stakars.

To kolleger på vei ned Besseggen. Må hele tiden lete etter fornuftige veier å gå ned.

Da vi endelig spiste lunch nede ved Bessvatn kjente jeg at jeg burde ha spist for lenge siden. Lavt blodsukker gjorde at jeg sprakk. Jepp, jeg SPRAKK som en råtten ballong. Fruktnøtt!! Den var fantastisk, og verdt de 100,- som jeg fikk i bot av mine venninner Anne og Silje.

Besseggen sett fra Bessvatn. Hvis du ser nærmere (klikker på bildet) ser du mennesker på vei opp eggen.

Turen ned til Memurubu gikk bra. Jeg tråkket over hele 4 ganger, men fjellstøvlene reddet meg hver gang. Vi brukte 7,5 time men da gikk vi sakte på slutten.

På dag to gikk vi fra Memurubu til Gjendebu. Det gikk bra. Turen var estimert til 5 timer, og vi brukte 5 timer og 3 min. Moro med pulsklokke med GPS. Ned Bukkelægret var det skikkelig bratt på slutten. Starten var bare barnemat og ikke ille i det hele tatt. På slutten var det mye sikk-sakk gåing ned fjellskrenten, og problemet der var faktisk de 180 grader vendingene for å endre retning. Hver gang følte jeg at jeg kom i ubalanse og skulle falle utfor. Gjør du det så er det bye bye. Var en som datt ned der i sommer og døde. På det verste er det vire og kjetting, og den måtte jeg bruke for å komme ned. Gikk baklengs ned fjellsiden mens jeg tviholdt på kjettingen. Skikkelgi tungt. Skal legge inn noen bilder fra Bukkelægret når jeg får det. Jeg tok ikke noen bilder, orket ikke styre med det der i fjellsiden.

Tok båten fra Gjendebu til Gjendesheim, fikk lurt til meg en superrask dusj på Gjendesheim (ja, jeg klarte faktisk å dusje og kle på meg på 4 minutter! jeg som bruker 30 min til vanlig). Vi spiste middag på Peppes på Beitostølen. Deilig å komme hjem, og konkludere med at min første ordentlige fjelltur hadde gått utmerket, så jeg skal tørre å arrangere neste år også.

Nå, to dager etter er jeg fortsatt øm i bena etter turen. Har litt hoven ankel etter en fjellstøvel som har klemt ankelen min. Besseggen og Bukkelægret var fantastisk flott. Det var en super tur som jeg gjerne går igjen!!

Halvtraveren (15,2 km)

Nordmarkstraveren 30 km

Halvtraveren 15 km

Løypeprofilen for hel og halve.

Sitter på stumpen på asfalten på Skar og venter på at klokken skal bli 12. Deilig ute i solen, men drømmer om en times søvn. Gjesp.

Selvfølgelig, etter å ha drukket 0.7 l saft og spist 3 brødskiver (må ha noe å gjøre mens man venter på at starten skal gå) så må jeg selvfølgelig på do før løpet. Det var ikke toalett på Skar, så det var bare å gå i skogkanten. Irriterende at 300 må samles på samme sted samtidig. Blir lite privatliv for å si det slik. Men jeg klarte det. Og jeg har virkelig toalettvegring ved slike anledninger. Ja tenk om noen ser meg!!

Og der sluttet flaksen min...

Første som skjer er at pulsklokken min skrudde seg av få sekunder etter at jeg hadde tatt den på. Trykket jo som besatt og det skjedde hver gang.

Buhu... back to steinalderen da man ikke hadde pulsklokke med gps.

Motivasjonen bare gikk rett vest. Løpe uten oversikt over km og puls, det er lissom ikke med i statistikken. Det tells ikke. Bare bortkastede km. Alle høydemeterne (det var mange!!) fikk jeg ikke målt. Ikke fikk jeg sett i ettertid hvor jeg egentlig hadde løpt. Nei nei nei, hele verden raser fra hverandre under føttene mine.. Her burde jeg ha trukket meg!!

Starten gikk og jeg hatet hver cm av grusveien. Er jo bare oppover i starten. Det var tungt!! Tenkte mange negative tanker. Alt bare dritt.

• Hvorfor gidder jeg dette?
• Betaler jeg virkelig for dette?
• Hvorfor trene i det hele tatt når jeg kan ligge på sofaen hjemme og spise snop?
• Hvorfor løpe?
• Hvorfor?
• Tenk på alle pengene jeg kan bruke på smågodt og dvdutleie...
• Tenk på alle pengene jeg kan gi til Grete Roede i stedet, mye morsommere!
• Ikke trenger jeg å kjøpe meg nye treningsklær for vinteren
• Heller ikke nytt vintertøy siden jeg sikkert kan gå opp de 10 kg jeg har tatt av meg siden i fjor høst.

Men så møtte jeg skogen. Han viste meg vei og jeg ble helbredet, iallefall for en liten periode. Da vi gikk over fra grusvei og inn på blåmerket sti så steg humøret mitt betraktelig. Jeg måtte konsentrere meg om hvor jeg skulle sette bena og hadde ikke rom for negative tanker. Jeg fløy, det var sååå deilig og jeg elsket hver cm!! Det var til tider skikkelig kupert, men det gjorde ikke noe, jeg kjente at jeg levde og alt var knallbra.

Kom ut på grusvei igjen, og rett tilbake til hat-tilstanden. Magen kranglet litt med meg, og jeg trodde jeg holdt på å få diare. Heldigvis var det bare forbipasserende.

Da vi kom inn på ruta til heltraveren gikk vi inn på en smal, bratt sti. Her var det bare å holde tempoet gående, og slippe forbi de som var raskere. Tim passerte meg i et flott tempo. Han sa han hatet terrengløp men jeg syns han gjorde seg utmerket i terrenget. Fint driv!

På vei oppover rett etter at hel har møtt halv. Siden det er litt tungt å løpe så går jeg, og har derfor anledning til å fiske frem iPhonen for å ta et bilde.

For å spole frem til action så vil jeg tippe at uhell nr 1 kom ca en km etter dette bildet. Jeg vrikker benet og faller mens jeg løper nedover en ganske kupert sti. Au au au. Klarte nesten ikke gå på benet. Der og da hadde jeg brutt løpet. Min første tanke var hvordan skal jeg komme meg ned til folk, dette går ikke, bokstavelig talt. Men det var ikke så ille som jeg trodde først, etter et par minutter hadde jeg grei gange og jeg gjorde tabbe nr 1, nemlig å prøve å løpe videre.

Uhell nr 2 kom ved et myrete parti, men noen røtter i kanten. Jeg tasset i noe som skulle forestille løping med vond ankel, og løftet ikke bena nok og snublet i en rot. Slo kneet mitt skikkelig, trodde jeg skulle kaste opp og kjente tårene presse seg på. Ville bare sette meg ned og grine mine bitre tårer, men beit tenna sammen og haltet nå på begge bena mens jeg prøvde å komme meg videre. Tabbe nr 2.

Måtte gå i nedoverbakkene, det gjorde veldig vondt i det forslåtte kneet. Men jeg kom meg i mål, med vond venstreankel og veldig vondt høyre kne. Fikk en velfortjent t-skjorte som jeg virkelig syns jeg har fortjent etter å ha fullført etter to fall i terrenget.

Finisher t-skjorte Halvtraveren.

Har jo ingen data på hvordan det gikk, men så meg på resultatlisten. Kom i mål på 2.11.19. Dette var jo langt over det jeg hadde estimert på forhånd. Terrenget var MYE værre enn det jeg trodde, og så har jeg gått endel med de vonde bena mine. Men jeg har fullført.

Nå spøker fjellturen over Besseggen og Bukkelægret senere i uken som kommer. Sitter her med et hovent kne som jeg ikke klarer å bøye. Veldig vondt å gå i trappen. Huff. Jeg MÅ bli frisk til onsdag.

OPPSUMMERING

Positivt:

• Jeg ville grine etter uhell nr 2 men gjorde det ikke
• Fant ut at stiløping mer mye mer motiverende enn grus
• At jeg ikke trenger å bruke penge på Grete Roede om jeg fortsetter med løpingen
• At det går an å løpe uten pulsklokke selv om det er pyton, men muligheten er der
• Fikk fin finisher t-skjorte, trodde det bare var for de som hadde løpt 30 km
• Fullførte selv om jeg hadde brutt to ganger i hodet mitt

Negativt:

• Klokke som ikke funket
• Negative tanker på grusløpingen
• to skadde ben, say no more
• Må takle negative tanker bedre

3 runder på SRM

I dag ble det SRM på meg. Jeg har ikke vært der siden juli. Hadde på forhånd bestemt meg for flere runder, men ikke hvor mange. Rett før start begynte det å regne, og jeg frøs og var lite fysen på en løpetur.

Bilde tatt før start og før det begynte å regne.

Mange mennesker var med. Hele 7 puljer. La meg bak på siste pulje. Målet var å løpe så sakte at jeg hadde lav puls, ingen negative tanker og ingen vondter. Første runde gikk bra. De jeg normalt "jakter" på løp fort ifra meg siden jeg med vilje holdt igjen. Dette var digg. Normalt presser jeg meg og har masse negative tanker mens jeg løper SRM. I dag var alt deilig.

På slutten av første runde møtte jeg Silja og Tim. Hun spurte om jeg skulle ta tre-rundern i dag, og jeg svarte ja så da var det iallefall et must å fullføre 3 runder. Det gikk som en drøm. Eneste kjipe er når man kommer til mål på de første rundene. Det er noe psykisk å løpe flere runder i samme løype. Sååå lett å bryte. Løping er mye mentalt også, ikke bare kondisen som må fungere.

Kom i mål på 1.08 og tre runder tilsvarer 9774 meter. Da ble det mila på meg totalt i dag, første dag i september. Det lover jo bra. Snittfarten ble 7.04 /km. Gjennomsnittspuls 166 bpm.